Meninger

Verdslige verdier motiverer like godt til ondskap

religioner      |      15/02/2017

Ikke-religiøse utopier om en ideell verden her på jord er vel så godt egnet til å motivere folk til ondskap som religiøse utopier, hevder Atle Ottesen Søvik i sitt dialogiske svar til Andreas Wahl Blomkvist.

Av Atle Ottesen Søvik

Andreas Wahl Blomkvist (AWB):

“Jeg takker Atle Ottesen Søvik for sitt svar på mitt innlegg om de mulige konsekvensene av troen på et etterliv. Søvik mener innlegget mitt er en “veldig overfladisk analyse” når det gjelder å “forstå menneskelig ondskap”. Dette ville vært en god innvending hvis mitt innlegg hadde denne hensikt. Man kan ikke kritisere en bil for å ikke fly som et helikopter.”

Atle Ottesen Søvik (AOS):

Hele innlegget handler jo om menneskelig ondskap, så da er det vel ikke urimelig å tro at du ønsker å forstå menneskelig ondskap. Til det vil du kanskje svare at du ønsker å forstå det, men at det ikke var ditt hovedanliggende. Jeg trodde ditt hovedanliggende var å vise at religiøse himmelforestillinger skaper helvete på jord, noe som kommuniseres tydelig i tittel og ingress. Dette var det jeg mente var en overfladisk forståelse, fordi det egentlig er noe dypere som ligger under, og så er slike forestillinger én av mange ingredienser i helheten. Men kanskje handlet innlegget ditt om noe helt annet og med et helt annet anliggende. Da tror jeg mange kan ha misforstått hva du egentlig prøvde å si.

AWB:

“Det betyr selvfølgelig ikke at det ikke finnes sekulære veier til ondskap. Humanisme ville vært et godt sjelefritt alternativ å kritisere. Riktignok impliserer Søvik humanisme før han går til kritikk av “ateistiske forestillinger”. Dette er avslørende, fordi eksemplene han bruker – Hitler, Mao, Stalin og Pol Pot – er beviselig ikke humanister, men angivelig “ateister”.

Om Hitler var teist eller ateist er høyst diskutabelt. Han var døpt og konfirmert som katolikk og forlot aldri kirken. Fra hans mange taler identifiserer han seg selv som kristen. Var dette kun et middel for politisk gevinst? Kanskje, men det gjør han ikke til en ateist. For eksempel omtalte propagandaministeren Joseph Goebbles Hitler som anti-kristen, men likevel dypt religiøs. Religionen var nazismen, han var profeten og den ariske rase var det utvalgte folk. Parallellene til religion er ikke til å overse. Hans tyske soldater gikk med slagordet “Gott Mit Uns” (Gud med oss) på sine belter og deres pålagte ed som sverget troskap til Hitler var også en svergelse til Gud. Hitlers dype jødehat var et resultat av den kristne antisemittiske atmosfæren i epoken han befant seg i, og den katolske kirke, i sin allianse med fascismen, tok ingen eksplisitt avstand fra dette (1). Søviks bruk av Mao som et “ateistisk” alternativ er også historisk unyansert. I samtale med Henry Kissinger, ikke lenge før han døde, beskriver Mao at han hadde fått invitasjon av Gud og skulle til himmelen (2).”

AOS:

For mitt poeng er det ikke interessant om disse enkeltindividene var religiøse eller ikke. Poenget mitt var at ikke-religiøse utopier om en ideell verden her på jord og ikke etter døden motiverer folk like godt til ondskap som religiøse utopier.

AWB:

“Viktigere enn disse historiske innvendingene er den antatte assosiasjonen mellom ateisme og dårlig moral. For at Søvik sine eksempler skal ha relevans, så må han vise at “ateisme” (manglende tro på Gud) var rasjonale og/eller årsak til deres forferdelige verdisyn, på samme måte som jeg viser for troen på et etterliv. Problemet er at ateisme ikke er et verdenssyn eller –forestilling, og den inneholder ingen etikk, verken implisitt eller eksplisitt. Utover en merkelapp for de som ikke er teister, så er det ellers et fullstendig tomt uttrykk. Ateisme er et verdenssyn på samme måte som skallet er en hårfrisyre. Som muligvis eksemplifisert med Mao, så kan man til og med tro på etterlivet og samtidig være ateist.”

AOS:

Her misforstår du helt. Jeg mener ikke at det er noen sammenheng mellom ateisme og dårlig moral. Poenget at ikke-religiøse utopier motiverer ondskap like godt som religiøse utopier. Generelt bør man være forsiktig med å lese ut implikasjoner hos andre – det er en vanskelig kunst.

AWB

“Nazismen eller maoismen sin ondskap finnes i deres politiske ideologier uavhengig av ateisme eller teisme. Ved dypere analyser, så ligner disse politiske ideologiene på pseudo-religioner, hvor gudestatus er gitt til enkelte mennesker og himmelriket blir en dystopisk jordlig tilstand. Og det er nettopp denne fantasien om “hellig perfeksjon” – uansett om det er forankret i Gud, Jesus, en bok eller et menneske – som jeg henviser til i min tekst: “Mitt anliggende er (…) med selve ideen om noe ‘hellig’.”

Jeg er langt ifra den første som påpeker koblingen mellom hellig og ondskap. Christopher Hitchens skrev “the object of perfecting the species–which is the very root and source of the totalitarian impulse–is in essence a religious one.” George Orwell skrev i 1946, “A totalitarian state is in effect a theocracy, and its ruling caste, in order to keep its position, has to be thought of as infallible”.”

AOS:

Her bruker du ordet «hellig» på en uvanlig måte, og det er jo lov, men igjen er det vel ikke rart om noen da misforstår og tenker som vanlig at det handler om Gud eller guder. Den kommunistiske ideen om et klasseløst samfunn kan du ikke kalle et teokrati. Religion var jo her bare opium for folket. Uansett er mitt poeng at slike utopier fungerer som et legitimerende middel for dypereliggende årsaker til å utføre vold, og man kan finne veldig mange slike legitimerende midler, og de trenger ikke være religiøse i noen forstand (for eksempel: Vi må utrydde tutsiene før de utrydder oss, og så kan hutuene styre Rwanda).

AWB:

“Humanisme, med sin vektlegging av den kritiske tanke, er i sin essens det motsatte av dette. Det er ingen “plass” til selve konseptet “ufeilbarlig”, uansett format. I sin kritikk, virker det som om Søvik tror “ateisme” eller humanisme impliserer en eller annen naiv forståelse av konsekvensetikk? Det gjør det selvfølgelig ikke, og Søvik bør ta seg for god til å implisere en sammenligning mellom humanisme og Maos kommunisme gjennom ateisme. At Søvik ikke kan finne begrunnelse for “en verdi i mennesker i en gudløs og ‘tilfeldighetsstyrt’ verden” er synd, men betyr ikke at andre ikke har funnet det.”

AOS:

Den humanistiske tradisjonen er en kristen-humanistisk tradisjon, så humanismen har ikke utelukket religion eller noe hellig, men man kan selvsagt definere en form for humanisme som gjør det. Jeg synes «religion» og «hellig» versus «humanisme» er dårlige kategorier for å forstå menneskelig ondskap, og har foreslått andre kategorier og fortolkninger gjennom mine to innlegg her.

Religioner.no lenker:

I «Aktuelle meninger» presenteres mangfoldet av meninger i tros- og livssyns Norge og Norden. Ytringene gjenspeiler enkeltpersoner eller organisasjoners meninger, og er derfor ikke konfesjonelt- eller politisk nøytrale

 , ,