Hva mener norske tros- og livssynssamfunn om å brenne hellige tekster?
Koran-brenningen i Kristiansand har vakt stor oppmerksomhet. Hvordan forholder norske tros- og livssynsrepresentanter seg til brenning av hellige tekster?
Martin Luther brenner pavebullen. Maleri av Karl Aspelin- Wikimedia Commons.
Bokbål har en lang og brokete historie. Mange assosierer det med nazi-Tyskland på 30-tallet, men bøker har blitt brent i århundrer, både som en dramatisk form for sensur og i protest.
Påtenning av hellige tekster har vært en stor del av bokbrenningshistorien. Blant annet brant tidlige kristne kjetterske skrifter, og Luther brente bannlysningstrusselen Exurge Domine, utsendt fra pave Leo X. Uthman, den tredje av de rettledede kalifen i islams historie, skal ha gitt beskjed om å brenne alle koranske tekster som avvek fra den versjonen av Koranen han ga ordre om å samle og utgi.
Sikhene har sin egen bokbrenningstradisjon, som verken er protest eller sensur, men likefullt svært interessant. De brenner forfalne eller ødelagt utgaver av deres hellige skrift, Guru granth sahib, i et ritual kalt agan bhet. Praksisen ligner en sikhistisk begravelse siden Guru granth sahib regnes som en levende guru, den siste av sikhenes guru.
I de siste årene er det særlig brenning av Koranen som har vakt mye oppmerksomhet. Pastoren av Dove World Outreach Center, en liten menighet i Florida ledet av Terry Jones har flere ganger brent Koranen. Våren 2019 brant, Rasmus Paludan, stifteren av det danske mikropartiet Stram kurs, Koranen.
Høsten 2019 ble det kjent at en representant fra Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) og den kjente abortmotstanderen Ludvig Nessa fra Den norske kirke i eksil søkte om å holde et arrangement i Kristiansand. Etter tillatelsen ble gitt, kom det frem at Koranen skulle brennes under arrangementet. Politiet gav SIAN instrukser om at de ikke ville tillate åpen ildspåsettelse på torget. SIAN-leder Lars Thorsen brant Koranen likevel og politiet grep inn, men ikke før motdemonstranter rakk å gå til angrep på Thorsen. I ettertid har det kommet frem at politidirektør Benedicte Bjørnland før demonstrasjonen hadde sendt ut en ordre om å forsøke å avverge skjending av Koranen, eller gripe inn med en gang dersom det likevel skjedde. Denne ordren har fått skarp kritikk av ytringsfrihetsforkjempere.
Hva mener norske tros- og livssynsrepresentanter om brenning av hellige tekster i det offentlige rom?
Fra venstre: Zahoor Ahmad. Foto: Sabah Chughtai. Manirathana Thero. Foto: Religioner.no. Kari Bansal. Eget foto. Tom Hedalen. Foto: HEF
Zahoor Ahmad, Ahmadiyya Muslim Jamaat Norge:
«Vi mener at det å brenne hellige tekster offentlig kan neppe krenke Gud. Men det er heller ikke til å stikke under stolen at det vil kunne krenke alle som anser denne teksten for hellig. Det er en vanlig oppfatning at det i islam er fysisk straff for blasfemi, men det er feil. Blasfemi blir fordømt på moralsk og etisk grunnlag i Den hellige Koranen, men den forfekter ikke avstraffelse ved menneskers hender. En slik handling bidrar dessuten til å øke polarisering i samfunnet, istedenfor å skape en atmosfære av toleranse, forsoning, samhold og derved fred.»
Lær mer om ahmadiyyamuslimers syn i ulike spørsmål på deres side i Uenighetens fellesskap.
Kari Bansal, Holistisk forbund:
«Holistisk Forbund er et livssynssamfunn uten dogmer eller klare trosretninger. Det innebærer at det skal være stor takhøyde i forhold til ulike meninger. Formålsparagrafen til Holistisk Forbund har følgende punkter som kan være relevante for å vurdere spørsmålet om det er greit å brenne hellige skrifter:
- Å løse konflikter gjennom dialog
- Brobygging mellom ulike livssyn og religioner
- Å fremme mangfold, toleranse, kjærlighet og glede.»
I dagen samfunn trenger vi brobygging mellom ulike livssyn og religioner mer enn noensinne- Derfor blir det som oppfattes som sjikanere av en religiøs gruppe, gjennom å brenne deres hellige skrift, uforenlig med vårt ståsted. Mangfold og toleranse kan vi kun bygge gjennom dialog, og en markering ved å brenne en religions hellige skrifter fremmer ikke dette. Likevel er vi av den oppfatning at det ikke bør bli et lovforbud mot slike markeringer.”
Lær mer om Holistisk forbunds syn i ulike spørsmål på deres side i Uenighetens fellesskap.
Marathugoda Manirathana Thero, Tisarana Sri Lankan Buddhist Association og Buddhistforbundet:
Tom Hedalen, Human-Etisk Forbund:
«Som humanist har vi ingen hellige skrifter. Dette har vi tidligere synliggjort ved å brenne vårt eget Humanistmanifest. Men i et mangfoldig samfunn har vi alle en plikt til å skille mellom det som er lov til å gjøre og det som er lurt å gjøre. Å brenne andres hellige skrifter som et virkemiddel i en debatt er derfor et virkemiddel som en kun bør benytte med ytterste forsiktighet da det kun vil skape splittelse og raseri.»
Lær mer om Human-Etisk Forbunds syn i ulike spørsmål på deres side i Uenighetens fellesskap.
Hva er ditt syn på brenning av hellige tekster? Er det noensinne riktig å gjøre det? Ta del i debatten i vårt kommentarfelt eller på vår facebookside.